"alle" ikke kontrollmålte mosjonsløp er for kort?


FOTO: Arrangør Hålandsvannet halvmaraton 2018


Gleden over å løpe langt for egen maskin og å fullføre med stil er det viktige i mosjonsløp. Hvorvidt oppgitt distanse er korrekt er for de fleste deltakere av mindre betydning. Dersom det imidlertid løpes oppsiktsvekkende fort innen gateløp, melder spørsmålet seg:


er løypa forskriftsmessig kontrollmålt ?


- Hvorfor ble den 3029m lange turstien rundt Mosvannet for 3-4 år siden til 3050m?

- Er Siddisløpets litt under 8,1km fremholdt å være 8,2km (8240), fordi bakker tas hensyn til?

- Brukes GPS for kontroll vil man for en god del løp få betydelige avvik til faktisk distanse


Etter at Kondis nylig publiserte en artikkel om hvilket omfattende operasjon det er å foreta kontrollmåling av riktig distanse i gateløp etter felles internasjonale retningslinjer, har det de seneste dager blitt liv i gamle helter, som liker dårlig at en større del av supergode sluttider oppnådd i "gamle dager" med stor sannsynlighet er oppnådd i løyper som er målt for korte


letsrun.com

After Re-Measuring the Course, Here's Definitive Proof That the 2018 Abu Dhabi Marathon Was Short - LetsRun.com



Tor Jarle Bolme Det er mange løp som har fått underkjent sine resultater pga feil lengde. Det er ingenting som heter "lovlig avvik". Kondis er den som sørger for riktig måling av løyper her i landet. Anbefaler både løpere og arrangører å lese dette:



https://www.kondis.no/kondis-statistikk-litt-omkring-regler-for-godkjenning-av-resultater.6192714-127145.html?fbclid=IwAR0H6GYuL7wqN5nFkyCKYdxK4_2jEXQKOyy6efTIFF_rlDkAvlxe0ZRic_0


Reykjavik var 213 meter for kort i fjor.

📷

icelandreview.com

Reykjavík Marathon Times Invalid

Reykjavík Marathon Times Invalid



Kjell Vigestad I samarbeid med Norgesløpet (Bjørn Bergh) og NFIF holdt Kondis det første løypemålerkurset høsten 1993 med en AIMS-måler fra Sverige (Lennart Julin) som kursholder.

Nesten ingen norske maratonløyper var da lange nok. Drammensmaraton hadde en internasjonal løypemåler på besøk lenge før, så løypa i Drammen var egentlig den eneste godkjente løypa før 1993.

Etter at kontrollmålingene startet ble de fleste løyper lengre, - til og med vesentlig lengre som Vintermaraton på Jessheim. Det Norske Fjellmaraton (maratondistansen) er det eneste jeg har fått med meg som var lang nok da den ble kontrollmålt. Den har helt siden det første løpet i 1980 vært lang nok, ja, til og med 10 meter lengre enn 42195 pluss sikkerhetsmargin på 0,1 prosent (42 meter for en maratonløype) som skal legges til ifølge det internasjonale målereglementet, et reglement som følges ved all kontrollmåling av løyper verden rundt.

På slutten av 80-tallet ble det holdt et kurs i løypemåling med målehjul av NFIF. Det er imidlertid vanskelig å løpe rett nok med målehjul, så der er feilmarginen mye større enn ved bruk av sykkel med Jones-counter. Selv målte jeg Sentrumsløpet i 1984 med målehjul pluss at første km også ble målt med stålmålbånd. Da hadde målehjulet kommet til 1015 m. Derfor ble det lagt til 15 m til målehjulets visning for hver km eller 150 målehjulsmeter totalt for at løypa skulle bli lang nok. Dvs. en feilmargin på 1,5 % for målehjulet.

Sentrumsløpet ble heller ikke kontrollmålt før i 1994, men løypa har vært ganske riktig (+- 10 m) siden 1984, og den ble heller ikke forlenget da den ble kontrollmålt.

Hvor lange løypene var på 1980-tallet er ganske sikkert veldig varierende, og de fleste var for korte. Det går historier om hvor mye for kort man mente løypene var. I 1971 var det maraton-NM på Meisingset, og enkelte mente at løypa ikke engang var 40 km. Vinner var Bjarne Sletten fra Larvik på 2.17.42, Han vant fire NM-titler på maraton. 1968: 2.29.20, 1969: 2.22.26, så i 1971 på 2.17.42 og igjen i 1972 på 2.22.08.

Han var også en god baneløper med 14.15,6 på 5000 m og 29.50.8 på 10.000 m. Det er tider som forteller at han utmerket godt kunne løpe maraton på under 2.20, men et NM var kanskje ikke stedet for det. Og det var bare noen få internasjonale maratonløp som fantes den gangen.

……………………………..

………………………………..

Om en arrangør har gjort en dårlig jobb da de målte løypa, så kan det ikke være slik at når løpet er over og resultatlista er sendt NFIF, så er løypa plutselig blitt nøyaktig 42.195 m og all tvil er borte om hvor lang løypa var.

Da Kondis startet med kontrollmåling i Norge etter internasjonale regler så ble tilnærmet alle løyper forlenget. Det er ingen grunn til å tro at løypene fra NM i maraton fra 1949 til 1993 var korrekte hvert år. Sannsynlig var bare et fåtall av dem lange nok. Like fullt er vinnerne fortjente mestere og ingen av dem er "tilsmusset" av den grunn.

…………………………………………..

…………………………………………………………………

Henning Høgheim Når det gjelder ansvaret for løypelengder i Norge,så er vel dette unektelig NFIF sitt overordnede ansvar - selv om det praktiske arbeidet deligeres til KONDIS. Når det gjelder løp, arrangert av Bedriftidrettsforbundet (om det heter så), så likestilles vel det med NFIF for bedriftsidretten? Begge disse særforbundene har vel ansvarsmyndighet til Idrettsforbundet. KONDIS har vel ikke noen myndighetsrett/ansvar i det hele tatt og NFIF/NBIF, kan neppe overføre noen myndighet i så måte til KONDIS.- Slik tenker jeg, uten å ha facitsvaret. KONDIS er bare en rådgivende interesseorganisasjon, tenker jeg.

📷

Kjell Vigestad Løypemålingen er et samarbeidsprosjekt mellom NFIF og Kondis som er beskrevet i et tidligere innlegg i denne tråden. Til det første kurset i 1993 sendte NFIF noen deltakere og forbundet betalte også noe av utgiftene til kurset.

Lederen av NFIFs dommerutvalg var en av deltakerne. NFIFs kursdeltakere målte i ettertid noen få løp, og så dalte interessen fra NFIFs side. Siden har Kondis tatt ansvaret for kontrollmålingen og betalt utgiftene.

Kondis måler løyper for alle løpsarrangører enten det er medlemslag i NFIF eller Bedriftsidrettsforbundet som arrangerer eller det andre som står bak løpene. Av Norges nesten 2000 mosjonsløp står medlemslag av NFIF for langt under halvparten.

I Danmark og Sverige er det de nasjonale friidrettsforbundene som står for løypemålingen. Der må arrangørene betale en avgift til forbundet for å få målt løypene. I Norge er det gratis. Man betaler kun kontrollmålerens reiseutgifter og eventuelt kostutgifter.

Internasjonalt var det AIMS (Den internasjonale løpsarrangør-organisasjonen) som startet med kontrollmåling av løyper. Det utføres i samarbeid med det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Sånn sett så er det samme modell som i Norge.

Selvsagt kan NFIF gi myndighet til andre enn egne organisasjonsledd til å utføre en slik teknisk oppgave for NFIF-klubbers løp. Kondis har (trolig) heller ingenting i mot at NFIF igjen utdanner egne løypemålere, slik planen var opprinnelig.

Det viktigste er at løyper i Norge blir målt slik at løpere kan vite at løypene de løper virkelig er så lange som de utgir seg for å være. Og selvsagt også at tider kan bli godkjent til Kondis-statistikkene for løp utenfor bane og for å få godkjente tider når de bestiller utmerkelser fra Kondis. (Maraton-, halvmaraton-, 10 km- og 5-km-merker i gull og sølv mm.)



Henning Høgheim Dette er fin orientering Kjell, veldig bra, som mye annet du har gjort

95 visninger