Målet nådd, fire barske karer fremme på Haukeliseter noe kvestet, men i god behold og i seiersrus

Oppdatert: sep. 6


Vel fremme etter 6 dagers løpetur 370km, 13.000 h.meter DNTs signaturrute Masiv



En paparazzie ank Haukeliseter tidlig lørdag, nyte fjell og natur uten egentlig å vite helt når

Tid og sted uviktig. Haukeliseter fullbooket, vi fikk et rom likevel, vi ønsket feire heltene

Mange halvtimer senere, utenfor internett dekning oppe i blåbær lyngen. Ville alle nå målet?



Søndag kvelds første rolige 25km oppover fra Sota seter mot Nøstedalseter ble etter det vi forstår hva som kanskje avgjorde at ruta kunne gjennomføres i løpet av en snau ferieuke.


Da prosjektet ble besluttet gjennomført for 10 mdrs tid siden var plan å bruke fredagen som forflyttingsdag til en helt annen kant av landet, for så starte opp lørdag morgen.


Men da var det ikke plan at en av guttene skulle arrangere en konfirmasjon utsatt til nettopp helgen turen skulle startes



Snaufjellet forlengst tilbakelagt


Når toppene selv i september måned er omkranset av snø da er man straks ved det beste av Norge, hvertfall når første etappe ble startet med +25 på gradestokken og ikke nedbør eller vind var meldt i uka som lå foran

Helt stille i fjellet ovenfor Haukeliseter, telt folket i ferd med å runde av etter dagens utflukt, er det kjentfolk vi skimter langt der oppe?



Tog til Otta, buss/privat transport Bismo, Sognefjellsveien inn i Skarvheimen. Lunch pause på Sognefjellshytta og selv i steinrysa gikk det bra i turens første del. Så lenge det ble holdt jevn rolig tempo og at det gikk oppover.


Prøvde man seg på noe ekstra ordinært kunne følgene bli utfordrende....

Fannaråken veldig ofte dekket av tåke. Utsikten i klarvær er verdt turen alene, hørte vi karene fortelle. DNT hytta er på våre kart beskrevet å ligge på 2069m


Dag 3: Nedover til Fondsbu og så viktig for noen med litt fartslek. Dermed kom problemene.


Noen av hyttene var ubetjent. Kyrkjestøl - Sletningsbu - Sulebu. Hemsedalsveien, Tyin-Årdal og E16 mot Lærdal passert under tvil. Breistøl, den muskulære status kjentes mye verre, her var det faktisk mulig å bryte...


Men hardhauser bryter ikke....



Steinharde greier dette



Spirit redaksjonen har fått tilsendt mange bilder uten tid/sted angivelse. Dette kunne kanskje ha vært knipset hver dag, vi har forstått at turen ble mer enn tøff nok



Mens betjente hytter var ikke måte på imøtekommende med foring, hørte vi også om tilfeller hvor det ikke var mulig å få smurt seg matpakke, hvor det ikke fantes mat i det hele tatt fordi sesongen var slutt dagen før, eller at nøkkel til hus og matfat bare var borte vekk



Sjekklista over nødvendig nødutstyr var lang og jammen kom utstyr vel med





Tilbake på siste etappe. Ikke spesiell høy marsjfart men ikke til å ta feil av.....vi hører kjente stemmer

Riktig bekledning sponset av DYNAFIT kom vel med, overskyet og kjøligere utpå dagen

Odd Einar Tveit kjente allerede etter 2,5 dagers løping at beslutningen om å bryte turen ikke var langt unna. Det hadde ikke blitt mange nok uker helge-utflukter som grunnlag. Hardhaus syndromet våknet opp imidlertid - man gir aldri opp uansett


Av alle hardhauser var Tom Erik Halvorsen kanskje den som fikk det verst på rutas siste 40km på dag 6. Tommy var så opphovnet da han satte foten ut av senga på rutas siste overnatting på Litlos - at det ikke var mulig å stå på foten.


Guttene besitter video snutter som beviser at bare stavene i det hele tatt tillot fremdrift. Han ba pent om å få en snau halvtimes forsprang de siste 4 milene til Haukeliseter. Bildet viser at det spesielt i nedover terreng var krevende å være Tom Erik (4.mann helt bakerst)

Rune Eie i kortbukse, på avstand før vi ble oppdaget kunne det se ut som turlederen virket å være den eneste som fortsatt var i stand til å løpe


Øyeblikket hvor turfølget oppdager kjentfolk ligge i buskene med kamera....

Oppstilling, stram dere opp gutter.... vi må gjøre ankomsten anstendig nå som kamera går... vi er ikke slitne i det hele tatt, er vi vel?

For et syn, tilsynelatende uten varige men, men det var før langbuksa ble tatt av og vi fikk se forskjellene i diameter på fot type normal / unormal

Ny forsyning Trst restitusjonsdrikke selvfølgelig medbrakt i sekken til støtteapparatet



Men hva ser vi, Tom Erik greier noen meter til uten hjelp av stavene? Vitamin tilførsel hjalp - han var alene som fikk eksklusiv ekstra medisinering, ei gode kalde



325 visninger