Kebenisa Bekele mistet sent onsdag sin siste verdensrekord 26.17.53 på 10.000m. Denne rekord ble satt i 2005 i Brussel. Fakta i denne sak publisert tidlig morgen torsdag er feil. Vi har kommet i skade for å gjøre en dårlig research når vi først skrev at rekorden ble satt i et mesterskap. Vårt hovedpoeng med å sammenligne løp satt med hjelp av hare i regulære stevner kontra tider oppnådd i mesterskap ble dermed å tulle med fakta. Red. beklager.
Vi sitter igjen med en betenkning hvorvidt det blir riktig å gjøre sammenligninger med tider oppnådd under helt andre forutsetninger enn hva nåværende teknologiske utvikling tillater.
Taktiske vurderinger som en sentral del av underholdningsverdien er iferd med å bli borte. Tenker vi fellesstart på ski (5-mila), ski classics, et maraton eller sykkelritt, skjer det lite eller ingenting underveis. I konkurransenes siste 5 minutt er dette underholdning, men når store deler av konkurransene synes ligne syforening mer enn et sportslig drama, da vil nok mange miste interessen
Den teknologiske utvikling får man neppe stoppet. En langt større utfordring er at vår idrett ikke følger fair play prinsippene.
Når det internasjonale friidrettsforbund ikke tar ansvar ved å utelukke nasjoner eller trenings grupper som ikke ønsker velkommen det samme antidopingarbeid som i nasjoner hvor det finnes økonomi for å lønne dette arbeid, da er alt som heter fair play borte.
Fire fem år etter at Susanne Wigene løp sin heroiske 10.000m som endte med EM sølv får vi vite at løperen foran i mål ikke hadde rent mel i posen. Så kjenner man til de mange løpere som i sesonger med store mesterskap nærmest holder seg helt borte fra offentligheten. Når 4. og 5.plasser i mesterskap flere år senere viser seg å være medaljeløp med dertil helt andre økonomiske fordeler, får utøvere dette angår en følelse av avmakt. Idretten er også en del av en korrupt verden.
De økonomiske fordeler man oppnår ved å jukse er så enorme at fristelsen kan bli for stor.
Så skal man likevel honorere alle store prestasjoner. Alle utøvere er rene helt til det motsatte eventuelt er bevist. Joshua Cheptegei som igår på bestilling satte ny verdensrekord har over tid bevist en kapasitet hinsides hva friidrettsverden tidligere har sett. Vi har sett dokumentert det samme høye nivå også fra rekordholderen på kvinnesiden
Joshua Cheptegei - 26.11.02. Da han løp fra lysharen gikk de siste fire runder på 62.9 - 61.7 - 63.8 og 60.02
Letesenbet Gidey som forbedret tidligere verdensrekord med 4,5 sekund virket helt uberørt etter å ha løpt 5000m på 14.06.65
Bane sesongen er med dette å anse som vel blåst. NRK har gjennom sine mange sendinger fra stevner og treningsmiljøer sørget for at det norske folk får ta del i en idrett hvor Norge faktisk markerer seg internasjonalt. De direkte overføringer fra hoved NM i friidrett viser at statsinstitusjonen NRK tar ansvar. Dessverre har de lokale mediehus fortsatt ikke skjønt dette
Man skylder feilaktig på at publikum ikke er interessert. Og da spør vi, hvor mye bidrar lokal presse til å få folk interessert? Hvor mange friidrettsstevner kan man vise til man har besøkt de seneste 5 år? Hvor mange resultatlister har man funnet plass til å sette på trykk seneste 5 år? Hvor mange spørsmål har man stillet som ikke handlet om Team Ingebrigtsen?